onsdag 13. oktober 2010

Del 3: Personkarakteristikk

Line er 16 somre gammel. Hun har alltid vært den høyeste i klassen, og det at hun er slank i tillegg gjør at guttene sikler etter henne. Hun har alltid vært utrolig pen, og jeg husker da vi gikk i barnehagen; hun ble aldri skitten, hun slo seg aldri og alle, inkludert meg, så nesten opp til henne. Idag har hun et langt, skinnende, brunt hår og de to grønne øynene hennes sitter som to klinkekuler i det vakre ansiktet. Så lenge jeg kan huske, har hun alltid hatt ganske ren hud, men hun er ikke akkurat i faresonen for å bli for brun.

Når vi startet på ungdomsskolen, gjorde personligheten hennes en helomvending. Alle begynte å si at "du må passe deg for Line, du vet aldri hva hun kan tenke om deg". Alle har respekt for Line, og alle vet at man helst bør være på samme bølgelengde som henne. Om du havner utenfor bekjentkretsen hennes, er det 4 hakk nedover på rangstigen, og ingen på Skoleplassen Ungdomsskole har lyst til dèt.

Line har en egenskap som gjør at hun greier å si ting som ikke er sant, og få det til å høres sant ut. Venninna mi ble utsatt for dette da hun hadde kjøpt seg en ny bukse. Alle vet at det er en uskreven regel i jentegjengen at når noen har kjøpt seg noe nytt, skal man si at det er fint hvis man liker det, eller holde kjeft hvis man ikke gjør det. Line likte ikke den nye buksa, men alikevel greide hun helt uten problemer å fortelle hennes hvor nydelig den var på henne. "Den buksa satt jo som et skudd på deg!" Og med èn gang venninna mi var utenfor Lines rekkevidde, var det helt andre ting som ble sagt. Det var noe rart med henne og meg. På den ene siden ville jeg bare rope ut til henne hva jeg syntes, men på samme tidspunkt ville jeg at hun skulle like meg. At vi skulle være bestevenner.

1 kommentar:

  1. Gjennom å VISE hvordan Line opptrer i ulike situasjoner, får du fram viktige sider ved henne som person, Ida, og det er fint! :-)Men du kunne i enda større grad ha fått fram din og andres respekt for Line ved å VISE flere konkrete situasjoner hvor denne respekten kommer til uttrykk. Hold fast ved det "å vise" ved framtidige personkarakteristikker i noveller. :-)

    SvarSlett